Olav Duun


Olav Duun ble født 21. November 1876 på Jøa i Fosnes, og døde i 1939 i Holmestrand. Olav var en norsk forfatter som skOlav_Duun.jpgrev bøkene sine på nynorsk.

Ved debuten til Duun i 1907 ble det klarere og klarere at han tilhørte nyrealismen, sammen med Falkberget og Undset, som også hadde sin debutt i 1907.
Han representerte et hovedtrekk i norsk litteratur mellom 1905 og 1935:
den lange, utstående romanen med de grunnleggende spørsmålene
og tungt etisk alvor.


Liv



Han ble født på en øy i Fosnes kalt "Jøa", på gården Stein. Familien var fiskere/bønder og tilhørte et pietistisk frikirkemiljø. Hannes opprinnelige navn er Ole Julius Raaby, men tok navnet Olav Duun til seg da han var 25 år gammel, samtidlig som han dro til Levanger for å gå på lærerskolen. Fra Duun var 16 til 25 år gammel holdt han fortsatt til på en går, og vinterfisket med sin far.


Bøker av Olav Duun



  • 1907: Løglege skruvar og anna folk
  • 1918-23: Juvikfolke
  • 1918: Juviklingar
  • 1919: I Blinda
  • 1920: Storbrylloppe
  • 1921: I eventyre
  • 1922: I Ungdommen
  • 1923: I Stormen
  • 1924: Blind-Anders
  • 1925: Straumen og evja
  • 1927: Olsøygutane
  • 1928: Carolus Magnus
  • 1929: Medmenneske
  • 1930: Vegar og villstig
  • 1908: Marjane
  • 1909: På tvert
  • 1910: Nøkksjølia
  • 1911: Gamal Jord
  • 1912: Hilderøya, Storbåten
  • 1913: Sigyn, Sommareventyr
  • 1914: Tre venner
  • 1915: Harald
  • 1916: Det gode samvite
  • 1917: På Lyngsøya
  • 1931: Ragnhild
  • 1932: Ettermæle
  • 1933: Siste leveåre
  • 1935: Gud er smiler
  • 1936: Samtid
  • 1938: Menneske og maktene

Kilder?